Aldring og tenner: Slik påvirkes dannelsen av plakk og tannstein

Aldring og tenner: Slik påvirkes dannelsen av plakk og tannstein

Når vi blir eldre, skjer det mange forandringer i kroppen – også i munnen. Tennene blir ikke nødvendigvis svakere, men de påvirkes av både tid, livsstil og naturlige aldringsprosesser. En av de vanligste utfordringene er økt dannelse av plakk og tannstein, som kan føre til tannkjøttbetennelse og i verste fall tannløsning. Men hvorfor skjer dette, og hva kan man gjøre for å forebygge det?
Hva er plakk og tannstein?
Plakk er et mykt, klebrig belegg som dannes på tennene når bakterier i munnen bryter ned matrester og sukker. Hvis plakken ikke fjernes regelmessig med tannbørste og tanntråd, kan den forkalkes og bli til tannstein – et hardt belegg som bare tannlege eller tannpleier kan fjerne.
Tannstein gir en ru overflate der nye bakterier lett fester seg, og det kan skape en ond sirkel med mer plakk, mer tannstein og økt risiko for betennelse i tannkjøttet.
Aldringens betydning for munnhulen
Med alderen skjer det flere endringer i munnen som kan påvirke hvor lett plakk og tannstein dannes:
- Mindre spyttproduksjon: Mange eldre opplever tørr munn, ofte som følge av medisiner eller hormonelle endringer. Spytt er viktig fordi det hjelper til med å skylle bort bakterier og nøytralisere syrer. Mindre spytt betyr derfor større risiko for plakkdannelse.
- Tilbaketrukket tannkjøtt: Tannkjøttet kan trekke seg litt tilbake med alderen, slik at tannhalsene blir blottet. Disse områdene er mer utsatt for bakterieangrep og vanskeligere å holde rene.
- Redusert finmotorikk: Ved sykdommer som leddgikt eller nedsatt bevegelighet i hender, kan det bli vanskeligere å pusse tennene effektivt, noe som øker risikoen for at plakk blir liggende.
- Endret kosthold og tyggevaner: Eldre spiser ofte mykere mat og tygger mindre, noe som gjør at tennene ikke renses naturlig i like stor grad som tidligere.
Tannstein – en utfordring som øker med alderen
Tannstein dannes raskere jo lenger plakken får sitte. Hos eldre ser man ofte mer tannstein fordi små ujevnheter på tennene – for eksempel slitasje, fyllinger eller kroner – gir bakteriene flere steder å feste seg. Samtidig kan tannkjøttets tilbaketrekning skape lommer der tannstein kan bygge seg opp.
Tannstein i seg selv er ikke farlig, men den irriterer tannkjøttet og kan føre til periodontitt (tannkjøttbetennelse med tap av benvev) hvis den ikke fjernes regelmessig. Derfor er profesjonell tannrens en viktig del av forebyggende tannpleie, spesielt i eldre år.
Slik kan du forebygge plakk og tannstein
Selv om aldring påvirker munnhulens miljø, kan du selv gjøre mye for å holde tennene sunne:
- Puss tennene to ganger daglig med en myk tannbørste og fluortannkrem. En elektrisk tannbørste kan være til stor hjelp hvis du har nedsatt håndkraft.
- Bruk tanntråd eller mellomromsbørster daglig for å fjerne plakk mellom tennene.
- Drikk vann og tygg sukkerfri tyggegummi hvis du har tendens til tørr munn – det stimulerer spyttproduksjonen.
- Unngå for mye sukker og syreholdige drikker, som fremmer bakterievekst.
- Gå regelmessig til tannlege eller tannpleier, slik at tannstein kan fjernes og eventuelle problemer oppdages tidlig.
Når medisiner og sykdom spiller inn
Mange eldre bruker medisiner som kan påvirke munnhulen. Blodtrykksmedisiner, antidepressiva og enkelte smertestillende midler kan gi munntørrhet. I tillegg kan sykdommer som diabetes og beinskjørhet øke risikoen for tannkjøttproblemer.
Det er derfor viktig å informere tannlegen om hvilke medisiner du bruker, slik at behandlingen kan tilpasses. I noen tilfeller kan små endringer i medisinering eller bruk av produkter mot tørr munn gjøre en stor forskjell.
Et sunt smil hele livet
Aldring betyr ikke at man må akseptere dårlige tenner. Med riktig pleie og oppmerksomhet kan du bevare et sunt smil langt opp i årene. Det handler om å forstå hvordan kroppen – og munnen – endrer seg, og å tilpasse vanene deretter.
Et godt samarbeid med tannhelsetjenesten, gode daglige rutiner og litt ekstra fokus på spytt og tannkjøtt kan være nøkkelen til å holde plakk og tannstein under kontroll – og dermed bevare både funksjon og livskvalitet.
















